Utbyttebeskatning av aksjonærlån

I statsbudsjettet for 2016 er det foreslått at lån fra selskap til personlig aksjonær skattemessig skal behandles som utbytte. Finansdepartementet har nå ute et høringsforslag til forskriftsbestemmelser som gir enkelte unntak fra regelen om beskatning av aksjonærlån som utbytte. Både lov- og forskriftsendringen foreslås gitt virkning fra 7. oktober 2015.

Skattemessig behandling av utbytte og lån

Etter dagens regler er utbytte fra selskap til personlig aksjonær som overstiger skjermingsfradraget skattepliktig med 27 %. For 2016 er det foreslått at utbytte som overstiger skjermingsfradraget skal oppjusteres med en faktor på 1,15 og skattlegges med en sats på 25 %. Forslaget innebærer en effektiv skattlegging av utbytte med 28,75 %.

Lån fra selskap til personlig aksjonær har skattemessig i utgangspunktet blitt behandlet som ordinært lån, uten beskatning. I tilfeller hvor tilbakebetalingsplikten ikke har blitt ansett å være reel har imidlertid lånet blitt omklassifisert til utbytte og skattlagt.

I og med at utbytte er skattepliktig, har mange personlige aksjonærer vurdert det som et godt alternativ å ta opp lån fra selskapet, og på den måten utsette utbyttebeskatningen. Finansdepartementet opplyser at lån fra selskap til personlig aksjonær har økt betydelig de senere årene.

Denne muligheten til å utsette beskatningen er det nå satt en stopper for. Regelen om at aksjonærlån skal beskattes som utbytte er foreslått iverksatt fra og med 7. oktober 2015. Dette rammer lån om er tatt opp etter dette tidspunkt, men også økning på saldo på eksisterende lån etter 7. oktober og videreføring eller forlengelse av lån som var forfalt 7. oktober.

Riktignok er statsbudsjettet for 2016 i skrivende stund ikke vedtatt i Stortinget, men Høyre, Frp, Krf og Venstre har kommet til enighet om statsbudsjettet, herunder å holde fast ved regjeringens forslag til skattereform.

Regelen om beskatning av lån som utbytte vil også gjelde for aksjonærens nærstående og hvis den personlige aksjonæren får lån fra et annet konsernselskap. I tillegg kommer regelen til anvendelse dersom lånet ytes fra en uavhengig part, men hvor selskapet stiller sikkerhet for lånet, eller hvor selskapet yter lån til en uavhengig part i sammenheng med at denne gir lån til aksjonæren.

For å unngå dobbeltbeskatning ved senere realisasjon av aksjene, er det foreslått at nedbetalingen av lån som tidligere er utbyttebeskattet skal behandles som innbetalt kapital. Det innebærer at beløpet ikke skattlegges en gang til ved senere realisasjon av aksjene. Nedbetalingsbeløpet skal også legges til aksjonærens skatteposisjon innbetalt kapital, hvilket innebærer at aksjonæren kan få beløpet utbetalt uten ytterligere beskatning.

Dersom hele eller deler av lånet gjøres opp ved motregning mot senere utbytte fra selskapet, er utbyttet beskattet i forbindelse med låneopptaket. Aksjonæren kan da motregne utbyttet mot tidligere beskattet lån uten ytterligere beskatning.

De nye reglene innebærer at det ikke lenger vil være nødvendig å ta stilling til om lånet er reelt. Lånet vil uansett beskattes som utbytte. Det vil heller ikke være noe skattemessig krav til rente på lånet. Forslaget innebærer følgelig en forenkling av reglene, om enn en innstramming.

Unntak fra regelen om at lån skal beskattes som utbytte

Den 17 . november 2015 sendte Finansdepartementet et forskriftsforslag på høring som skal gi unntak fra reglen om at aksjonærlån beskattes som utbytte. Høringsfristen er 8. januar 2016.

Unntak for lånekunder i bank

Etter forslaget skal lån fra banker unntas, selv om låntaker har en aksjepost i banken. Begrunnelsen er at lån til kunder som også er aksjonærer normalt ikke vil være ledd i en tilpasning til reglene om utbyttebeskatning, men en del av bankens ordinære virksomhet.

Unntak for lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker

Lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker unntas også, dersom den ansatte ikke eier mer enn fem prosent av aksjene i selskapet eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen.

Grensen på fem prosent er begrunnet med at en ansatte med så lav eierandel i liten grad vil kunne påvirke beslutninger om å gi aksjonærlån eller dele ut utbytte.

For å hindre tilpasninger, skal det også tas hensyn til nærståendes aksjer når arbeidstakerens eier- og stemmeandel i arbeidsgiver beregnes. Det skal også tas hensyn til indirekte eie ved beregningen av arbeidstakerens eierandel. For å unngå tilpasninger, skal unntaket heller ikke gjelde hvis arbeidstakeren eller dennes nærstående direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av eierandelene i andre selskap som inngår i samme konsern som arbeidsgiverselskapet.

Styremedlemmer omfattes ikke av unntaket med mindre de har et ordinært ansettelsesforhold i selskapet.

Unntak for forskudd under 50 000 kroner i forbindelse med arbeidet

Arbeidstakere kan få forskudd for arbeidsreiser eller andre større utlegg han har i forbindelse med arbeidet. Hvis arbeidstakeren eier mer enn frem prosent av aksjene i arbeidsgiverselskapet, vil slike forskudd bli ansett som utbytte. Det foreslås derfor et unntak for lån under 50 000 kroner fra arbeidsgiver til arbeidstaker, dersom lånet er forskudd på utlegg arbeidstakeren har i forbindelse med arbeidet.

Artikkelen er publisert i Finansavisen lørdag 5. desember.

Tilknyttede personer