Regressadgangen i veifraktforhold

Med «regress» menes den adgang man har til å få dekket et pengebeløp som er betalt på vegne av en annen. Situasjonen i veifraktforhold er at en fraktfører har opptrådt erstatningsbetingende, og en annen fraktfører (den kontraherende fraktfører) har dekket erstatningen til den berettigede. I denne artikkelen vil vi kort belyse adgangen en fraktfører som har dekket den berettigedes tap, har til å rette kravet videre mot den egentlig ansvarlige fraktføreren.

Utgangspunktet i norsk rett er at man har krav på regress, og at det er unntak fra dette som krever hjemmel. Dette har vært uttrykt på følgende måte av Høyesterett i Rt. 1997 side 1029: ”(…) det følger av alminnelige regressgrunnsetninger at den som har dekket en annens forpliktelse, normalt og som utgangspunkt har et regresskrav i behold. Det er avskjæring av regress som krever særskilt hjemmel. Jeg viser her til dommer inntatt i Rt.-1986-381 og Rt-1993-1018.”

I veifraktforhold kommer spørsmålet om regress opp når den kontraherende fraktføreren overlater hele eller deler av transporten til en annen veifraktfører. Det oppstår da en undertransport eller flere utførende fraktførere.

Dersom en kontraherende fraktfører overlater hele transporten til en annen veifraktfører, følger det av Lov om veifraktavtaler (”veifraktl”) §§ 27, jf. 6 at den kontraherende fraktføreren vil være ansvarlig overfor den berettigede. På samme måte vil den utførende fraktføreren være ansvarlig overfor den kontraherende fraktføreren i og med at det i forholdet mellom dem vil foreligge en veifraktavtale med den kontraherende fraktføreren som avsender og den utførende fraktfører som fraktfører. Da følger den kontraherendes regressrett overfor den utførende transporten direkte av veifraktavtalen dem imellom.

Dersom det er flere utførende veifraktførere er det gitt egne bestemmelser om dette i veifraktl kapitel VII som vi kommer tilbake til nedenfor.

Forsikringsdekning

Regress av utbetalt erstatning er typisk ved forsinkelse, tap eller skade på godset og er vanligvis et forhold mellom Vareeier/Vareeiers Vareassurandør og Kontraherende/Utførende Fraktførers speditør- eller godsansvarsassurandør med mindre egenandelen under forsikringene er høye. Det er ofte slikat vareeiers forsikringsselskap kun går på Kontraherende Fraktfører (og hans forsikringsselskap) med den konsekvens at Kontraherende selv må besørge regress overfor en eller flere Utførende Fraktførere og eller dets forsikringsselskaper.

Regress ved flere utførende fraktførere

For det tilfellet der en befordringen utføres av flere fraktførere i rekkefølge på grunnlag av en og samme fraktavtale, så følger det av veifraktl. § 45 at ”hver av fraktførerne ansvarlig for befordringen i dens helhet”. Etter ordlyden pålegger bestemmelsen dermed et solidarisk ansvar mellom fraktførerne overfor den berettigede.

En modifikasjon av dette følger av veifraktl § 47 som fastslår at berettigede kun kan reise søksmål mot den første og siste fraktføreren i rekken, eller mot den fraktføreren som utførte befordringen da tapet, skaden eller forsinkelsen inntraff. Det er dermed disse tre fraktførere som vil være solidarisk ansvarlige etter veifraktl. § 45, og som kan holdes direkte ansvarlige overfor den berettigede.

De øvrige fraktførere under transporten risikerer imidlertid pågang i en regressomgang etter veifraktl. § 48 fra de tre som er ansvarlige etter veifraktl. §§ 47, jf. 45. Transportpraksis i dag fører imidlertid til at de fleste transporter faller utenfor Veifraktavtalelovens Kapitel VII med den konsekvens at regressretten må hjemles enten direkte i veifraktl § 27 eller i annet uaktsomhetsgrunnlag.

Veifraktavtalelovens § 48

Det følger av veifraktl. § 48 at en fraktfører som har betalt erstatning, kan kreve erstatningen med renter og kostnader dekket av de andre fraktførerne som har deltatt i befordringen. Dette er dermed en regel om den endelige plasseringen av ansvaret. Bestemmelsen er deklaratorisk, dvs. kan fravikes ved avtale, og er dermed i samsvar med det alminnelige utgangspunktet for regressrett som uttalt i Rt. 1997 s. 1029.

I følge bestemmelsen reguleres regressen på følgende måte:

  • fraktfører som har voldt skaden, er eneansvarlig for erstatningen;
  • dersom skaden er voldt av flere fraktførere, skal hver av dem svare i forhold til sin del av ansvaret for skadetilføyelsen, eller – dersom det ikke er mulig å fordele ansvaret – i forhold til sin del av frakten;
  • dersom det ikke kan fastslås hvem av fraktførerne ansvaret påhviler, skal samtlige svare, hver i forhold til sin del av frakten.
  • For det tilfellet at en fraktfører ikke kan betale, fordeles beløpet han ikke dekker på de øvrige i forhold til deres andel av frakten. Veifraktl. § 48 gjelder som utgangspunkt bare ved suksessive, utførende transporter. Det vil si at fraktførerne må ha vært ledd i transporteringen og alle må ha vært utførende transportører, selv den kontraherende fraktfører.

Det er videre en forutsetning for reglenes anvendelse at hele befordringen er dekket av en gjennomgående fraktavtale fra stedet for godsets overtagelse til dets utlevering. Det grunnleggende vilkår for at en etterfølgende fraktfører skal bli part i fraktavtalen, er at han mottar et eksemplar av fraktbrevet sammen med godset. Dersom den regresssøkende fraktføreren er pålagt ansvar ved dom, og den fraktføreren det reises regresskrav mot, har vært varslet om søksmålet og hatt anledning til å tre inn i dette, kan vedkommende det reises regresskrav mot ikke gjøre gjeldende at den regressaksøkende har betalt med urette, jf. veifraktl. § 49 første ledd. Har derimot den regressøkende fraktføreren gjort opp i minnelighet med den berettigede, vil fraktføreren det kreves regress ovenfor, ha alle sine innsigelser i behold mot regresskravet.

Ytterligere vilkår

I tråd med alminnelig erstatningsrett må det foreligge et ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng mellom skaden og tapet. Veifraktl. § 48 er taus med hensyn til ansvarsgrunnlaget mot den enkelte fraktfører, men det er antatt at veifraktl. § 27 om fraktførerens ansvar gjelder her. Etter denne bestemmelsen heter det:

”Fraktføreren er ansvarlig for tap og skade som rammer godset i tiden fra overtakelsen til utleveringen, og for forsinket utlevering”

Ansvarsgrunnlaget i § 27 er objektivt, hvilket vil si at fraktføreren har ansvaret uavhengig av skyld. Det finnes imidlertid unntak fra ansvaret i lovens §§ 28 og 29 som vil kunne gi ansvarsfrihet.

Den sentrale forskjellen mellom unntakene ligger i bevisbyrdereglene. Mens fraktføreren vil ha bevisbyrden for at et forhold som nevnt i § 28, er årsak til tapet mv., er bevisbyrden etter § 29 i realiteten lagt på den berettigede, hvis fraktføreren først har sannsynliggjort at et av de unntak bestemmelsen inneholder, kan ha virket inn.

Artikkelen er publisert i fagbladet Moderne Transport desember 2015.