Avgiftssmell for drift av midlertidig asylmottak ?

Kontakt:

Aldri før har det kommet så mange asylsøkere til Norge som høsten i fjor. Det ble raskt fullt ved de vanlige asylmottakene, så akuttinnkvartering på campingplasser og hoteller måtte iverksettes for å sørge for tak over hodet til alle. Skattedirektoratet har nylig uttalt at når hotellrom, campinghytter etc. leies ut til UDI til bruk for akuttinnkvartering av asylsøkere, så skal tjenesten ikke faktureres med merverdiavgift. Det er grunn til å spørre hvorfor Skattedirektoratet har kommet til dette resultatet. 

I likhet med Europa forøvrig, har Norge opplevd en sterk økning av personer som søker beskyttelse.  Totalt kom det 31.145 asylsøkere til Norge i 2015. Norge er i henhold til flyktningkonvensjonen forpliktet til å ta i mot flytninger som trenger beskyttelse. Det er statens ansvar å sørge for innkvartering av flyktningene. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å etablere og betale for driften av asylmottakene.

For å kunne innkvartere de mange flyktningene som har kommet til Norge, har det vært nødvendig å etablere akuttplasser. UDI har inngått avtaler med både hoteller og campingplasser for å sørge for at asylsøkerne får et midlertid sted å bo.

Utleie av hotellrom, campingplasser og campinghytter er etter de alminnelige regler merverdiavgiftspliktig. Gjestene faktureres altså med merverdiavgift for sitt opphold. Merverdiavgiftssatsen for overnattingstjenester er 10 %.  Salg av mat fra hoteller og campingplasser er også avgiftspliktig. For serveringstjenester er merverdiavgiftssatsen 25 %.

Det at hoteller og campingplasser driver avgiftspliktig virksomhet har som konsekvens at de har rett til  å fradragsføre inngående merverdiavgift på de varer og tjenester som anskaffes til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Merverdiavgiften blir altså ikke en kostnad for tjenesteleverandøren.

Den 12. april 2016 publiserte Skattedirektoratet en prinsipputtalelse om den avgiftsmessige behandlingen av akuttinnkvartering av asylsøkere. Direktoratet konkluderer med at innkvartering av asylsøkere i hoteller og på campingplasser skal anses som en avgiftsunntatt sosialtjeneste. Vederlag for både overnatting, bespisning og utlegg til nødvendighetsartikler skal altså faktureres fra hotellet eller campingplassen til UDI uten merverdiavgift.

Det foreligger ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk i avgiftsunntatt virksomhet. Innkjøpene hotellene og campingplassene gjør til bruk for akuttinnkvarteringen gir altså ikke fradragsrett for merverdiavgift. Det innebærer at merverdiavgiften blir en endelig kostnad for bedriften. For å dekke inn denne merkostnaden, må merverdiavgiften på anskaffelsene hensyntas ved fastsettelsen av vederlaget til UDI. Dersom bedriftene ikke var klar over den avgiftsmessige behandlingen av akuttinnkvartering på tidspunktet hvor vederlaget ble avtalt med UDI, kan dette medføre et betydelig økonomisk tap for de næringsdrivende.

Hva er så årsaken til at hotellets eller campingplassens utleie av rom til asylsøkere avgiftsmessig skal behandles på en annen måte en utleie av rom til andre gjester ?

Skattedirektoratet viser i sin prinsipputtalelse til en uttalelse fra Finansdepartementet av 31. mai 2011 hvor det legges til grunn at drift av asylmottak er en tjeneste som er omfattet av merverdiavgiftsunntaket for sosiale tjenester og finner at akuttinnkvarteringen skal behandles på samme måte.

Skattedirektoratet påpeker riktignok at akuttinnkvarteringen skiller seg fra det ordinære asylmottakssystemet, ved at de ikke er bundet av det samme regelverket som driftsoperatører av vanlige asylmottak, blant annet slik at det ikke stilles krav til de ansattes kompetanse. I tillegg til selve innkvarteringen, skal driftsoperatører av ordinære mottak utarbeide individuelle kartlegginger, utarbeide tiltaksplaner for mindreårige beboere og drive informasjonsarbeid.

Leverandørene av akuttmottak skal først og fremst sørge for et overnattingstilbud og servering av mat.  Altså i hovedsak akkurat det samme som disse leverandørene gjør for sine vanlige gjester. Leverandøren kan også bruke det samme personell som benyttes i den ordinære virksomheten for å utføre tjenestene som faktureres til UDI. Likevel mener altså Skattedirektoratet at dette skal faktureres uten merverdiavgift, som en sosialtjeneste.

Begrunnelsen som gis av Skattedirektoratet er at de "akuttplasser som UDI etablerer i samarbeid med private leverandører innebærer at mennesker som søker beskyttelse blir tatt hånd om og får dekket sitt grunnleggende behov i medhold av konvensjons- og lovpålagte forpliktelser." 

Det presiseres videre at dersom hotellet eller campingplassen som har avtale med UDI benytter underleverandører for å oppfylle deler av leveransen, f. eks ved å inngå avtale med en cateringleverandør som skal sørge for bespisningen til asylsøkerne, så omfattes ikke cateringsleverandøren av unntaket for sosiale tjenester. Cateringleverandøren må altså fakturere sine tjenester med merverdiavgift. Som tidligere nevnt, vil ikke hotellet eller campingplassen kunne fradragsføre denne merverdiavgiften, i og med at tjenesten er til bruk i den avgiftsunntatte akuttinnkvarteringen.

Undertegnede er av den oppfatning at Skattedirektoratets begrunnelse for å anse dette som en avgiftsunntatt sosialtjeneste ikke er overbevisende. Sett fra de næringsdrivendes side, er skillet mellom innkvartering av asylsøkere og "vanlige" gjester unaturlig, da tjenestene som leveres er av samme art. Skattedirektoratets konklusjon får en til å lure på om det faktum at UDI verken har rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift eller har rett til momskompensasjon, har spilt inn når man noe overrakende kommer til at hoteller og campingplasser skal fakturere sine overnattings- og serveringstjenester uten merverdiavgift til UDI.