Forurensningsansvar ved transportoppdrag

Kontakt:

Transportulykker vil kunne forårsake forurensningsskader - særlig der det som transporteres er miljøskadelig. I denne artikkelen skal det gis en kort presentasjon over hvilket ansvar transportører vil ha dersom uhellet inntrer og forurensningsskader oppstår.

Det skilles mellom passive og akutte forurensningsskader. Passive forurensningsskader ved transport er typisk eksos-utslipp. Akutte forurensningsskader vil være utslipp eller lekkasjer etter ulykker som gjør skade på området rundt ulykkesstedet, og det er ansvar for akutte forurensningsskader som er tema i denne artikkelen. 

Objektivt ansvar for forurensningsskader 

Den alminnelige rettslige reguleringen av ansvar for forurensning finnes i forurensningslovens regler om ansvar for forurensningsskader - nærmere bestemt lovens kapittel 8 . Forurensningsloven § 53 annet ledd definerer forurensningsskader som "skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensning."

Forurensningslovens regler om ansvar får anvendelse når ansvarsspørsmålet ikke er særlig regulert i annen spesiallovgivning, jf. forurensningsloven § 53 første ledd. 

Forurensningsloven opererer med et objektivt ansvar for forurensningsskader, jf. forurensningsloven § 55 første ledd. Dette innebærer at ansvaret for forurensningsskader som oppstår er uavhengig av skyld. Det strenge ansvaret for forurensningsskader finner sin begrunnelse i de store ødeleggelser forurensning kan medføre og at skadelidte skal få dekket sitt tap. 

Transportører ansvarssubjekt etter forurensningsloven? 

Hvis det oppstår en akutt forurensningsskade ved transport over vei eller jernbane, oppstår spørsmålet om hvem som er ansvarlig for kostnadene ved å rydde opp etter skaden, og eventuelt tap som måtte oppstå. 

I utgangspunktet finnes svaret i forurensningslovens regler om ansvarssubjekt i § 55: 

"Eier av fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskade, er ansvarlig etter kapitlet her uten hensyn til egen skyld, dersom eieren også driver, bruker eller innehar eiendommen m.v. I motsatt fall hviler slikt ansvar alene på den som faktisk driver, bruker eller innehar eiendommen m.v., for så vidt skaden ikke skyldes forhold som også eieren hefter for etter ellers gjeldende erstatningsregler." 

En transportør vil normalt oppfylle vilkårene som oppstilles for å være ansvarssubjekt etter denne bestemmelsen. Årsaken til dette er at transportøren faktisk "innehar" gjenstanden som volder en forurensningsskade. 

En transportør vil dermed som regel være ansvarlig for forurensningsskade som skjer under transport, uavhengig av skyld. 

Andre ansvarlige? 

Spørsmålet blir om det finnes andre parter som kan pålegges et tilsvarende objektivt erstatningsansvar for samme skade. 

Oppdragsgiveren vil normalt ikke oppfylle vilkårene som ansvarssubjekt etter § 55. Selv om oppdragsgiveren eier gjenstanden som skaper forurensningsskaden, så er det transportøren som innehar den når skaden inntreffer. Dersom oppdragsgiver eksempelvis driver egen distribusjonsvirksomhet som hyrer inn transportører, vil oppdragsgiver derimot drive den virksomhet som skapte forurensningsskaden, og dermed være ansvarlig etter forurensningsloven § 53. 

Forsikringsselskap vil også kunne bli objektivt ansvarlig for forurensningsskader som skjer i forbindelse med transport på vei etter reglene i bilansvarsloven. Eksemplet er at en trailer velter og ulykken forårsaker en akutt forurensningsskade. I et slikt tilfelle kan skadelidte etter visse vilkår kreve erstatning fra det forsikringsselskap traileren var forsikret i etter bilansvarsloven. 

Dette var tilfellet i lagmannsrettens dom inntatt i RG-1992-165. En trailer veltet og 20 tonn maling rant ut og forurenset jordsmonnet. Lagmannsretten uttalte at den som transporterer farlige stoffer må være forberedt på at det kan komme pålegg om kostnadsdekning fra myndighetene som først og fremst skal ivareta offentlige hensyn. Retten kom dermed til at transportøren, og dermed også forsikringsselskapet, ikke bare var ansvarlig for kostnader til opprydning av malingen, men også destrueringen av malingen som spesialavfall. Videre kom retten til at det ikke var urimelig at tapet omfattes av bilansvarsloven. Begrensningene for omfanget av tapet som kan kreves erstattet er de skader og tap som er påregnelige. Dette krever en konkret vurdering. 

Regress 

Transportøren vil i utgangspunktet være den eneste som blir objektivt ansvarlig for å dekke kostnadene ved akutte forurensningsskader som skjer under transport. Slike skader oppstår vanligvis ikke av seg selv, og det vil ofte kunne foreligge uaktsom oppførsel fra en annen som faktisk forårsaker skaden. I et slikt tilfelle vil det være ønskelig å rette kravet mot den egentlige skadevolder. 

Forurensningsloven § 59 annet ledd viser til den generelle regelen om solidaransvar og regress i skadeserstatningsloven § 5-3 slik at denne vil kommer til anvendelse. 

Dette betyr at en transportør som blir holdt ansvarlig for en forurensningsskade som helt eller delvis skyldes uaktsomhet fra en annen, kan søke regress for sitt krav hos denne. Regresskravets størrelse vil avhenge av hvor stor innvirkning på skaden hver skadevolder har hatt. 

Konklusjon 

Utgangspunktet er at transportøren vil ha et objektivt ansvar for akutte forurensningsskader som oppstår i forbindelse med utøvelsen av transportvirksomheten. Dette er en risiko transportøren er nærmest til å bære, og noe man i tillegg kan forsikre seg mot. Dersom skaden skyldes uaktsomhet fra en annen part, vil transportøren kunne kanalisere ansvaret videre til den egentlige ansvarlige etter regler om regress.