Hvordan endrer skatten seg?

Vår skatteavdeling holder deg løpende oppdatert om endringer i skatt og avgifter på kort og lang sikt, og gir konkrete anbefalinger

Kontakt:

Landene senker skatteprosenten for å bli konkurransedyktig

Skatteretten er alltid i utvikling med nye lover, forskrifter og satser. I de senere år har dette forsterket seg, ikke minst på bakgrunn av internasjonale selskapers skatteoptimalisering, som i praksis har ført til at skatten blir svært liten. I tillegg har vi fått "Panama Papers."

Bare siden høsten 2014 har vi i Norge mottatt Scheel-utvalgets innstilling med forslag til nye skatteregler, vi har mottatt en stortingsmelding med regjeringens forslag til nye regler, både statsbudsjettet for 2016 og revidert statsbudsjett har kommet med nye regler, OECD arbeider med sine "BEPS anbefalinger" og regjeringspartiene har kommet med et "skatteforlik" på 17 punkter nå i mai.  Noen og enhver kan bli forvirret av alle disse innspillene.

Utgangspunktet for alle foreslåtte endringer er at alle land ønsker å senke skatteprosentene for å bli konkurransedyktige og for å trekke til seg internasjonale virksomheter. Scheel utvalget foreslo opprinnelig at skattesatsene skulle reduseres til 20%, regjeringsmeldingen måtte noe opp og foreslo 22%, mens regjeringspartienes skatteforlik har landet på 23%. Denne satsen skal gjelde både for selskap og person. Samtidig må man sørge for at tapte skatteinntekter blir erstattet med andre alternative skatteinntekter og kilder. Og - ikke minst - vil man fange opp mange av de muligheter enkelte store internasjonale konserner har hatt til å unngå skattebelastning overhodet. La oss derfor komme inn på noen av de mest aktuelle punktene og hva vi kan forvente oss:

Reell skatt på utbytte kan forventes å øke allerede i 2017

Frem t.o.m. 2014 var skatt på utbytte 28%. Man nøt godt av endringene for 2015 hvor skatten ble redusert til 27%. Fra og med 2016 ble den generelle skattesatsen redusert til 25%, men da ble det innført en ny metode for å beregne utbytteskatten, som innebærer at mottatt utbytte multipliseres med en faktor (faktor 1,15). Når man da beregner 25% skatt på dette "justerte tallet" får man reell skatt på utbytte inneværende år på 28,75%.

Ser man for seg at det generelle skattenivået for selskaper skal justeres ned til 23% forventes ytterligere tiltak. I Skatteforliket sier man klart at utbytteskatten skal holdes "om lag" på dagens nivå når utbytteskatt og selskapsskatt ses i sammenheng. Mye tyder på at justeringsfaktoren blir øket til 1,38 og reell utbytteskatt blir da 31,74%. Hvis man tøyer begrepet "om lag" litt også, kan reell skatteprosent på utbytter bli enda høyere.

Skatteforliket sier at man også skal vurdere størrelsen på skjermingsfradraget til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Skjermingsrenten er i 2015 under 1%, og med dagens innskuddsrenter i bank er det liten grunn til å ha forventninger om at øket skjerming vil ha stor innvirkning på øket utbytteskatt.

En endring i utbytteskatten skal skje innen 2018. Dette kan i verste fall bety fra og med 2017. Enkelte vil nok vurdere å ta ekstraordinære utbytter nå i 2016 og eventuelt låne pengene inn i selskapet igjen.

Verdsettelsesrabatt på aksjer:

Formuesskatten og størrelsen på denne har skapt mange forunderlige debatter gjennom lang tid. I de senere år har man forsøkt å finne mellomløsninger ved blant annet å ha egne regler for såkalt "arbeidende kapital." Fra flere hold er det også påpekt at formue i aksjer ikke bør verdsettes annerledes enn formue i sekundærboliger og hytter.

Skatteforliket har derfor foreslått en verdsettelsesrabatt på 20% for aksjer og driftsmidler. Dog foretas også her en justering, det skal foretas en tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld. Slik justering skal skje sjablonmessig.

Skatteetaten foretrekker sjablonmessige regler, dette gjør det enkelt å foreta beregninger uten å ta stilling til reelle underliggende forhold. Vi har grunn til å tro at en forholdsmessig andel av den brutto gjeld man har vil bli tilordnet ens aksjeeie, uavhengig av om gjelden har tilknytning til aksjeposten eller ikke. Effekten av 20% verdsettelsesrabatt på aksjer blir dermed klart redusert for mange i det også verdien av ens gjeld også blir redusert.

Det er ikke signalisert at denne sjablonmessige tilordningen vil påvirke selve rentefradraget.

Rentebegrensningsregelen utvides til å omfatte eksterne renter:

I statsbudsjettet for 2014 ble det fremmet forslag om begrensning i rentefradrag for interne renter innad i selskapskonsern. Innen regler og tilhørende forskrifter omsider ble vedtatt var disse revidert flere ganger. Også i statsbudsjettet for 2016 ble foretatt en justering i reglene, og i skatteforliket foreslås ytterligere endringer.

Nå skal ordningen utvides til også å omfatte eksterne renter. Man tar riktignok et forbehold om at reglene skal utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold. Det sies intet om hvordan man skal skille ordinære låneforhold fra såkalte "ikke-ordinære låneforhold."

Hvis det også blir rentebegrensningsregler for eksterne renter vil dette kunne slå sterkt ut for kapitalintensive virksomheter, f.eks innen fast eiendom og shipping. Selv om man øker terskelbeløpet fra dagens kr. 5 mill, vil dette ha begrenset effekt for slike virksomheter som ofte er tungt belånt. Dersom man beholder dagens regler om at nektede renter kun kan fremføres i inntil 10 år (som er en underlig begrensning når underskudd generelt kan fremføres uten tidsbegrensning) vil mange rentefradrag kunne gå tapt.

Det er ikke indikert når også eksterne renter skal være omfattet av begrensningsreglene. Siden disse er en konsekvens av BEPS anbefalingene kan vi ikke se bort fra at dette kan bli innført fra og med 2017. Skatteforliket sier jo også klart at regjeringen skal påse at BEPS anbefalingene skal implementeres så raskt som mulig.

I mai kom det ytterligere et innspill i diskusjonene omkring rentebegrensningsreglene. I brev av 4. mai har myndighetene i Brüssel konkludert med at rentebegrensningsreglene i Norge er diskriminerende overfor utenlandske virksomheter slik de nå er utformet. Årsaken til dette er at norske virksomheter i en viss utstrekning kan vri seg unna reglene gjennom konsernbidrags ordningen, en mulighet som utenlandske virksomheter i stor grad ikke har.

For virksomheter med betydelig gjeld anbefales at man følger nøye med i timen slik at nødvendige tilpasninger kan iverksettes så raskt som mulig.

Ny skatteforvaltningslov reduserer endringsfristen til 5 år:

Stortinget har vedtatt ny Skatteforvaltningslov som vil tre i kraft fra 1. januar 2017. Loven innebærer at forvaltningsreglene for skatt og avgift samles i en uttømmende lov, mens de i dag er spredd på en rekke lover. Lovforslaget er i stor grad en videreføring av gjeldende regler, men omfatter likevel noen materielle og viktige endringer. Blant annet så endres endringsfristen for skatte- avgiftsfastsettinger til 5 år. Tidligere har det vært en 10-års frist i tilfeller hvor skattyter har gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger". Med mindre skattyter har handlet forsettlig eller vært grovt uaktsom, vil fristen på 5 år gjelde uavhengig av om det er gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger". Lovendringen medfører en økt forutberegnelighet for skattyter, ved at skattekontoret får en mer begrenset frist til å ta opp ligningen.

Brexit - investeringer i Storbritannia kan få skjerpet beskatning

Storbritannia har ved folkeavstemning i juni 2016 besluttet å melde seg ut av EU. Prosessen med å melde seg ut av EU vil ta minst to år. Hvis prosessen blir endelig gjennomført, vil Storbritannia stå utenfor EU. Storbritannia vil mest sannsynlig da inngå bilaterale handelsavtaler med EU-landene, eller inngå en samarbeidsavtale med EU i likhet med EØS-avtalen. Om et land er medlem i EU eller EØS har betydning ved anvendelsen av flere skatteregler. Dette gjelder blant annet fritaksmetoden, konsernbidrag, NOKUS-beskatning og kildeskatt. Hvis Storbritannia om to år står utenfor EU og ikke har tiltrådt EØS-avtalen, vil investeringer i Storbritannia kunne få en skjerpet beskatning. Vi følger nøye med i denne utviklingen videre.

Tvangsmulkt for manglende innsendelse av A-melding

Ovennevnte er noen forsøk på å se inn i fremtiden. La oss til slutt gi en liten påminnelse om "A-ordningen." Alle arbeidsgivere og andre opplysningspliktige skal rapportere inntekts- og arbeidsforhold gjennom A-ordningen. Dette er en felles innsendelse av opplysninger til både NAV, Statistisk Sentralbyrå og Skatteetaten.

Selv om de fleste har kontroll på innsendelse av disse opplysninger har det offentlige erfart at det er for mange feil i mottatt materiale, eller innsendelser uteblir. For å bøte på dette blir det nå ilagt tvangsmulkt på inntil kr. 102,50 per dag ved manglende innsendelse. Andre alvorlige feil kan også få konsekvenser på sikt.

Har du spørsmål, ta kontakt med: