Nye anskaffelsesregler i Norge - mot større fleksibilitet?

Government Contracts Alert

Kontakt:

Artikkelen ble publisert i Moderne transport 1-2017 og er gjengitt med tillatelse.

1. januar 2017 trådte nye anskaffelsesregler i kraft for det offentliges inngåelse av kontrakter. Ettersom inngåelsen av viktige logistikk- og transportkontrakter er underlagt anskaffelsesregelverket, er kjennskap til dette regelverket viktig.

Opphavet til anskaffelsesreglene er EU-retten, og bakgrunnen for at det nå er innført nye regler er at EU i februar 2014 vedtok nye anskaffelsesdirektiver. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre de nye anskaffelsesdirektivene.

Formålet med revisjonsprosessen var fra EUs side å bidra til økt fleksibilitet, reduserte administrative byrder og økt rettslig klarhet. I tillegg var ønsket å gi økte muligheter til å ivareta andre samfunnshensyn, slik som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter.

I denne artikkelen vil vi fremheve de praktisk viktige endringene i anskaffelsesforskriften.

De viktigste endringene

Terskelverdier

Den nasjonale terskelverdien er hevet fra kr. 500 000 til kr. 1,1 millioner. Anskaffelsesforskriften del II kommer følgelig til anvendelse på kontrakter hvor verdien overskrider kr. 1,1 million. Anskaffelser med en verdi under kr. 1,1 million må dermed ikke lenger kunngjøres og kan gjennomføres på en enklere måte.

Anskaffelsesforskriften del III vil komme til anvendelse hvor kontraktens verdi overskrider kr. 1,1 million for statlige myndigheter for anskaffelse av for vareog tjenestekontrakter, kr. 1,75 millioner for andre offentlige oppdragsgivere for deres vareog tjenestekontrakter (typisk kommuner), og kr. 44 millioner for bygge- og anleggsprosjekter, uavhengig av påådragsgiver.

Anskaffelsesprosedyrer

Forhandlingsforbudet er opphevet for anskaffelser som følger den nasjonale delen av regelverket (forskriftens del II) ved at oppdragsgiver har adgang til å innlede dialog med leverandører etter tilbudsinnlevering.

For anskaffelser som følger del III er adgangen til å gå gjennomføre en konkurranse med forhandling betydelig utvidet. I praksis vil det være grunnlag for å gjennomføre konkurranse med forhandling der oppdragsgiver har et legitimt behov for dette.

Planleggingsfasen

Planleggingsfasen er nå regulert, og vil fjerne myter om at oppdragsgiver ikke kan ha kontakt med leverandørmarkedet før kunngjøringen av en anskaffelse. Eksempelvis er det uttrykkelig fremhevet at oppdragsgiver kan gjennomføre markedsundersøkelser for å forberede anskaffelsen, samt søke eller motta råd fra uavhengige eksperter, myndigheter, leverandører eller andre markedsaktører. Oppdragsgiver må imidlertid passe på at kontakt i denne fasen ikke bryter med kravet til likebehandling eller får konkurransevridende utslag.

Elektronisk kommunikasjon

Det blir pålagt å bruke elektronisk kommunikasjon for anskaffelsesprosessen frem til inngåelse av kontrakt. Dette er et betydelig forenklingsgrep som vil bidra til reduserte transaksjonskostnader for både oppdragsgivere og leverandører. System for elektronisk kommunikasjon skal være gjennomført for samtlige oppdragsgivere innen 1. juli 2018.

Oppdeling av kontrakter

For å bedre adgangen til offentlige oppdrag for små og mellomstore bedrifter pålegges oppdragsgiver å gi en begrunnelse dersom kontrakter ikke deles opp. Formålet med endringen god, nemlig å bidra til å gi innpass for små og mellomstore bedrifter i offentlige kontrakter. Plikten til å vurdere oppdeling vil imidlertid by på utfordringer for offentlige oppdragsgivere da man må balansere mellom ønsket oppdeling for å gi innpass til mindre leverandører og samtidig være var på ulovlig oppdeling av konkurransen (typisk for å komme under terskelverdier).

Ettersending av opplysninger og dokumentasjon

Oppdragsgivers rett til å be om at dokumentasjon ettersendes er betydelig utvidet. Slik ettersendelse er ikke lenger begrenset til kun å gjelde dokumentasjon på at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene, idet oppdragsgiver også er gitt adgang til å etterspørre dokumentasjon som mangler i selve tilbudsdokumentasjonen. Innføringen av regelen representerer en viktig forenkling og vil føre til færre avvisninger på grunn av manglende innlevert dokumentasjon og uklarheter i tilbudet.

Egenerklæring på oppfyllelse av kvalifikasjonskrav

Det er innført en ny bestemmelse om ”the European Single Procurement Document” som innebærer at det kan inngis egenerklæring som foreløpig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier, samt fravær av avvisningsgrunner. Skjemaet skal foreligge i elektronisk versjon.

Fra EUs side har dette vært fremhevet som et av de viktigste forenklingstiltakene i det nye direktivet. Det vil kun være den leverandøren som har vunnet konkurransen som vil være pliktig til å fremlegge etterspurt dokumentasjon. Egenerklæringen er et hensiktsmessig forenklingstiltak, men nye utfordringer vil kunne oppstå i forbindelse med etterfølgende innhenting av dokumentasjon fra valgte leverandør.

Maksimumskrav for krav til leverandørens omsetning

For å bedre adgangen for små og mellomstore bedrifter til å delta i offentlige konkurranser er det oppstilt et maksimumskrav som oppdragsgiver kan stille til leverandørenes omsetning. Kravene til årlig omsetning kan ikke overstige to ganger kontraktens verdi. Regelendringen er praktisk viktig og skaper etter vårt syn mer forutberegnelighet.

Oppsummering

Regelendringene vil etter vår vurdering kunne bidra til økt fleksibilitet, reduserte administrative byrder og økt rettslig klarhet i tråd med EUs formål. Oppmykingen av adgangen til å ettersende supplerende opplysninger og dokumentasjon, samt utvidelse av adgangen til å føre forhandlinger, er eksempler på viktige forenklinger som bidrar til å fjerne oppfatninger om at anskaffelsesregelverket ofte låser oppdragsgiver mer enn nødvendig. Samtidig innebærer de nye reglene at nye grensedragningsspørsmål oppstår, slik at det blir spennende å følge utviklingen i praksis på området.